Krabatene er snart klare for premiere på Little Shop of Horrors på Cornerteateret – noko du sikkert ikkje har klart å unngå å få med deg dersom du bur i Bergen (eller har facebook). Vi har snakka med ein av dei medverkande – Irene Ahnéll – i håp om å lære litt meir om prosjektet og entusiasmen.
ASL?
Also, i min beste alder (som alltid:) jente, Bergen ja.
Kvifor heiter teaterkompaniet Krabatene?
Det var de to som startet Krabatene (Kenneth Kolberg og Thomas Kaiser) som kom opp med navnet. Det var fordi vi var et bittelite teaterkompani og vi spilte mest for barn – altså små krabater.
Kva er din rolle i Little Shop of Horrors?
Jeg spiller Audrey, en av hovedkarakterene. I tillegg har jeg ansvar for kostymene og rekvisittene, samt andre produksjonsoppgaver som å lage alle grafiske ting (plakater, flyers, program o.l.)
Og kvifor har de valt å sette opp ein skrekkmusikal som jubileumsframsyning?
Jeg har drømt om å sette opp Little Shop of Horrors i 19 år (!!) Det var Kenneths og min store drøm i flere år etter oppstarten av Krabatene. Jeg er generelt tilhenger av å realisere drømmene sine så godt man kan, og har i tillegg en rar kombinasjon av (ufornuftig?) overmot og innstillingen at ‘dette MÅ jo kunne la seg gjøre’. Så jeg måtte bare…..:)
Kan du skildre ein vanleg dag for deg i januar 2015?
Våkner (les: blir vekket) av tvillingene mine på 3,5 år.
Lage frokost, se barne-tv, dusje, kle på meg og de yndige små.
Levere i barnehagen
Bytte bil med min kjære på jobben hans (han overtar familiebilen, jeg overtar teaterbilen som alltid rommer minst 2,5 forestillinger)
Forestilling eller prøve m/ opp- og nedrigg
Enten et møte eller salgs-/ produksjonsarbeid
Handle middag
Bytte bil igjen med min kjære
Hente de yndige små i barnehagen
Hjem og lage middag og leke harmonisk, ustresset og tilstedeværende mamma(…)
Se barne-tv og legge unger
Avgårde til kveldsprøve eller produksjonsmøte
Hjem til sofaen, google på nettet etter f.eks. tidsriktig nattkjole å dø i (på scenen altså) og plage vettet av alle Facebookvenner med info, bilder og annen snik-pr for Little Shop
Lese bok på sengenSoooove… (jaffal helt til minst én liten kropp kommer krypende innunder dynen på jakt etter kos og varme)
Og DING – der va det morgen igjen og here we go again 🙂
Kva er din hemmelige draum?
Tja…privat eller jobb liksom? Jobbmessig drømmer jeg ( og det er ikke LITT hemmelig en gang) om å få så mye offentlig støtte at det faktisk går an å betale folk anstendig – og produsere forestillinger uten å være redd for å måtte selge unger, bil og mann hvis det går skeis.
Privat…. ekkje det hemmelig då??
Kva var ditt fyrste møte med teateret?
Aner ikke, men har klare minner fra at mamma tok meg med på … Kardemommeby kanskje..(?) på Den Nationale Scene. Husker fremdeles magien fra lyden av orkesteret (og spesielt klarinetten) som stemte instrumentene. Tror det var noe med forventningen som gjorde inntrykk.
Har du nokon gong gått frå salen under ei framsyning? (eller hatt veldig lyst til å gjere det)
Eh JA! Men man er da kollegial..:)
Kva tre ting ville du hatt med deg på ei 16 timar lang Vinge/Müller-framsyning?
Litt usikker på om jeg i det hele tatt ville gått for å se en… Er kanskje ikke alltid helt enig i hva som defineres som god teaterkunst… Uttaler meg riktignok på sviktende grunnlag siden jeg aldri har sett en Vinge/Müller-forestilling, men utfra alt jeg leste om den oppsetningen som ble gjort i Bergen, tenkte jeg veldig at dette ikke er HELT min greie.
Korleis skal ta teaterkompaniet Krabatene ta over verda?
Ja da va da då…. Tror ikke Krabatene nødvendigvis har lyst til å ta over verden. I kulturpolitiske kretser har jeg inntrykk av at det er høyt ansett å eksportere teaterkunst – spilles stykket ditt i Berlin, DA er man stor og seriøs teaterkunstner og setter (i mitt tilfelle) Bergen på kartet. Men noen må holde fortet her hjemme også. Skakkje kimse av dét!
Kvar er du om ti år (og kva gjer du)?
Hva skjedde med Carpe Diem og greier? Tror egentlig jeg aldri har tenkt så langt frem… Men regner med jeg fremdeles klorer meg fast i scenekunsten, styrer på og lager teater. Innen den tid har forhåpentligvis fått en regjering som vet å verdsette kunsten og kulturen – og Krabatene har fått mer levelig økonomi og arbeidskår. Håper også at telefonen ringer mer inn enn ut, altså at jeg har mer jobber for andre – og slipper å være den som hele tiden setter i gang ting.
Om ti år på hjemmefronten…. bor da i eget hus med en fin liten hage på landet, og lever i harmoni med meg selv og verden rundt meg.
Kan du seie noko om dagens outfit?
Dagens outfit er i klassisk Irene-stil: Komfort fremfor stil. Her skal det øves koreografi i tiiiimesvis, så det er lette klær og ‘mjuke sko og hoppa rondt i’, som de sa på leirskulen i -83.
Vi seier hade Irene, og lukke til!
Little Shop of Horrors speles på Cornerteateret 25. februar – 7. mars 2015.