Når Frontlosjen er på (dannings)reise, er det ti ting vi likar å gjere: 1: Gå på teater 2: Gå på kafé 3: Gå på teater 4: Gå på kafé 5: Gå på teater 6: Gå på kafé 7: Gå på teater 8: Gå på kafé 9: Gå på teater 10: Gå på kafé. I den rekkefølgen. Så det var det vi gjorde ei veke i Berlin saman. Her følger ei biletedagbok:
På dagen på kafé. På kvelden på teater. Vi har tydelegvis blitt vaksne. Klarte ikkje å eite opp ein brownie på deling ein gong. Kven skulle trudd det for nokre år sidan.
Dette kan sjå ut som er på kafé, men det er i baren på Deutsches Theater, medan vi ventar på å sjå Schutt.
Etterpå tok vi bileter av oss sjølve i spegelen (på do). Som dei gode rosabloggarane vi trass alt er. Alle burde ha benk på do. Spesielt kafear med store browniestykke har noko å lære av DT her.
Også på kafé igjen. Denne gongen utandørs. Her fiksa vi på leppestiften og testa den tyske klassikaren radler. Det gav kjensla av å vere 16.
På Hebbel am Ufer var det ikkje særleg mange speglar å ta bilete av seg sjølv i (joda, men det var så mange folk at vi vart flaue, red.anm.), så vi slo til med ein selfie utanfor i staden.
I Friedrichhain fann vi ein kaffe som var akkurat passe vintage innreia. Vi hadde lært av feila våre og delte ei gulerotkake denne gongen. Den klarte vi å ete opp.
På Schaubühne møtte vi opp tidleg, slik at vi kunne drikke vin i Arntzenmengde først. Ingrid gleda seg ekstra over at dei brukar titlar i Tyskland.
Enda meir kvalmande kake. Når skal vi lære? Aldri! Legg merke til urban blogging på nettbrett.
Da vi skulle sjå Shakespearesonetten på Berliner Ensemble, hadde vi gleda oss til ein fotoshoot med Brecht først. Han var dessverre utanfor rekkevidde. Men vi klarte heldigvis å ta ein selfie saman med den snurrande logoen på taket.
Inne på teatret fann vi Brecht sitt Turmsimmer. Dei veiga litt opp for at vi ikkje kunne posere saman med han i [insert gjeldande statuemateriale here]. Også fann vi Helene Weigel sitt directions Simmer. Det hadde fin sofa.
Vi avslutta det heile med ein selfie i eit av Berliner Ensembles fine speglar. Enden på Berlinreisa. Siste verset av låta. Siste biten av kaka. Wir sehen uns bald! Tschüss.
– Ingrid und Ragnhild