Teaterviterstudent Lars Harald Maagerø gjesteblogger for Frontlosjen om teaterskule i London. Forutan å vere engasjert teaterstudent er Lars Harald regiassistent i Den Nationale Scenes opppsetting av Fanny og Alexander som har premiere til helga.
I sommer var jeg fem uker i London og gikk på The Acting Shakespeare Summer School på RADA, en fantastisk opplevelse. Men det jeg vil fortelle om her, er den siste uka jeg var der. Da ble vi utfordret på noe som virket som et vanvittig prosjekt. Er det mulig å sette opp et stykke av Shakespeare på fem dager?
Vi var en gruppe på åtte skuespillere, og stykket vi skulle spille var Shakespeares All’s well that ends well. Regissøren vår var Greg de Polnay som har jobbet både som skuespiller og regissør på West End og i Royal Shakespeare Company. I tillegg til selve stykket skulle vi også ha timer i stemmebruk, bevegelse, dans og tekst. Alle lærerne var eller hadde vært skuespillere/dansere selv. Det var en stor og tøff opplevelse å ha noen av Englands beste og mest erfarne teatermennesker som lærere.
Arbeidet vi gjorde var veldig organisert. Vi hadde blitt casta et par dager i forveien, og vi brukte halvannen dag på å lese og pugge teksten. Jeg spilte Bertram som er både et svin av en mann og en fyrrig elsker. Det ble lagt stor vekt på å si replikkene slik at vi verdsatte blankverset, og at vi brukte blankverset som en hjelp til å la meningen komme fram. Studiet av hvordan Shakespeare bruker vers, struktur, ordvalg og ordlyd for å understreke meningen, er en vanvittig morsom oppdagelsesferd. Lærerne forholdt seg til dette på forskjellige måter, og Greg tilhører den gruppen teatermennesker som mener at man i Shakespeare i hovedsak bare kan puste på slutten av en verselinje. Dette høres strengt ut og tar lang tid å vende seg til, men det gjør faktisk teksten tydeligere når man vender seg til det og får det til.
Også i selve regiarbeidet hadde Greg en ganske barsk stil. Hvis noe gikk galt, var den typiske kommentaren: ”This is a fucking disaster! Just fuck off, will you, and come on stage again!” Men når dette i neste øyeblikk blir fulgt opp av ”Are you ready, darlings? Then try it again, sweethearts”, ble det mer morsomt enn skummelt, og man glemte i hvert fall aldri feilene man hadde gjort. Etter hvert som dagene gikk, stablet forestillingen seg på beina, og vi lærte en viktig regel som gjør det å spille Shakespeare så enkelt, men dog så forferdelig vanskelig. Som skuespiller vil man jo gjerne vise personens indre, men vi ble stadig fortalt at vi måtte prøve å motarbeide lysten til å føle for mye. I Shakespeare ligger alt i teksten, sa Greg, og Gregs slagord for å spille Shakespeare, gjør spillet bedre enn hundre ville følelsesstormer: ”Just say the line, and fuck off!” gjelder for Shakespeare, og jeg har en følelse av at det er en regel som i mange tilfeller kan fungere for det å spille teater generelt.
De fem svært innholdsrike dagene fløy av gårde. Etter å ha jobbet 10-12 timer, satt vi gjerne en tre-fire timer til på kjøkkenet om kvelden og pugget replikker. Lørdag formiddag var det klart for forestilling, og vi beviste at Shakespeare (inkludert en elisabethansk dans) på fem dager er fullt mulig. Med fokus på tekst ble det en god forestilling med skuespilleren og historiefortellingen i sentrum. Det var en vanvittig intensiv, lærerik og morsom uke å få være med på.
– Lars Harald