Sei hei til Tina!

Proscens relativt nye praktikant heitar Tina Engedal. Ho er masterstudent i teatervitskap ved UiB og produsent for Kompani Krapp som har premiere på Cornerteatret i morgon, 28. november. No kan du bli litt betre kjend med ho!

532761_10151748385710657_1370269955_nASL?
28, jente, Bergen

Kva er du aktuell med?
Nylig startet som praktikant i Proscen. Mitt først praksisopphold er hos Kompani Krapp, som produsent for forestilling Her er ingen begravet, del 1 – Fortitude. Premiere på Cornerteateret på torsdag!

Beskriv ein vanleg dag for deg i november 2013
8:00 – Klokken ringer
9:15 – Tar bussen til skolen. Radioresepsjonen på øret og jeg ler høyt for meg selv. Småløpingen opp trappene til Høyden er dagens trim. Kaffe.
9:40 – Godt plassert på lesesalen prøver jeg å orientere meg i teaterjungelen. Få dager til eksamen og få dager til premiere gjør at jeg må sjonglere en hel del. Søker etter bøker om Octavia Sperati, organiserer forelesningsnotater, prøver å finne ut av hvem Willmar Sauter er. Telefoner. Kaffe. Mail. Finner ut av hvem Sauter er! Men hva betyr det han skriver? Finner epostadressen hans. Lurer på om epostkorrespondanse holder som kilde?
12:30 – Halvtimes lunsj med jentene
13:30 – Til Cornerteateret for å møte Krapp. De er kjempeflinke, og veldig klare for premiere! Scenen ser bra ut, og snart er alt på plass. Sier at jeg godt kan snekre en hylle for dem. Finner ikke spiker, bruker gaffa-tape.
16:00 – Sitter på kontorplassen på Cornerteateret. Prøver å finne ut av billettsystem og andre ting som må være klart til premieren. Får hjelp av Linda. Linda kjøper kaffe. Hva skulle jeg gjort uten Linda?!
18:00 – Tilbake på lesesalen. Prøver å være så effektiv som mulig, men velger å ikke kontakte Sauter direkte. Stresser over liten tid og alt for mange uskrevne sider.
20:30 – Tar bussen hjem. Tar bilen videre til senteret for å kjøpe de siste rekvisittene som trengs til forestillingen. Håper at jeg rekker det før butikken stenger.
20:50 – Butikken er ikke stengt. Butikken er lagt ned. Får sette klokken på tidligere i morgen og ordne det da.
21:30 – Hjemme. Ringer kjæresten og steiker pizza. Slår på min absolutte favoritt ting: Get-boksen, og prøver å holde meg fra å åpne mailen.

307485_10150902671600657_1608611511_n– Biletebevis på at Tina kan handtere ein hammer.

Kva er det viktigaste du har lært frå utdanninga di?
At teater er viktig. Og som en professor sa: når det kommer til kilder er det viktig å ikke være så pinlig korrekt.

Kva var ditt fyrste møte med teateret?
Det tror jeg var Peter Pan av barneteateret på Agder teater. Jeg var kanskje 7 år, og forestillingen – musikal var det kanskje – satte spor. Jeg hadde aldri før sett noe så fantastisk – de fløy jo på ordentlig!

Kva type teater likar du?
Jeg liker det meste. Gjerne storslåtte kjempeproduksjoner, og gjerne mindre produksjoner som får en til å tenke. Bra teater syntes jeg skal vekke følelser, det skal utfordre, og det skal sitte i kroppen lenge etter jeg går ut av salen.

Fortel om beste teateroppleving
Vanskelig å plukke ut en. Robert Wilsons Shakespears Sonnetter på Berliner Ensemble var en opplevelse. Og da særlig applausen: den var nesten like lang og vell-regissert som resten av forestillingen! Vi fikk aldri sjans til å slutte å klappe!

Tre ting du ville hatt med deg på ei aude øy?
Gunnar Staalesens 1900-triologi, slangedreperverktøy og Linda Børnes

Om du ikkje hadde drive med teater, kva hadde du gjort da?
I teatervitenskapens ånd: kommer helt an på hvordan du definere teater. En form for teater tror jeg ikke jeg hadde kommet unna. Men kanskje jeg fortsatt hadde jobbet i bank, eller kanskje prøvd meg på noe helt annet.

Korleis skal du ta over verda?
Med godt organiserte produksjoner, smil og masse kaffe.

IMG_8099   – Tina har òg lang fartstid frå Immaturus, her er ho som produksjonsleiar saman med regissør Fredrik Longva etter premiere på Måken våren 2012

Vi seier «ha det Tina, og lykke til!»

– Ingrid