Fredag 15. november er det premiere på Immaturus-produksjonen Hvem?, der Rania Broud får sin regidebut. Her på <3 bloggen vår kan du bli litt betre kjent med kvinna bak produksjonen.
Rania saman med teatersjef Fredrik Longva
ASL?
24, jente, Bergen
Kva var ditt fyrste møte med teateret?
Husker ikke mitt første møte, men jeg husker mitt mest betydningsverdige møte med teater. Det var i 8. klasse på ungdomskolen min. Det kom en teatergruppe som fremførte et fantastisk stykke de hadde laget selv. Det var en fransk skuespiller, en polsk skuespiller og de snakket på engelsk og fransk. Jeg husker jeg tenkte at «å, nei. Nå blir det ordentelig teater også kommer sikkert hele skolen til å være urolig og ødelegge (hele skolen så det). Men, det skjedde ikke! Eller, kan hende at det var uroligheter som jeg ikke merket. Men, de klarte å fange oss! Et par hundre elever ble nærmest forført av dette stykket. Ingen av oss kunne fransk, men vi forstod det. Det var fantastisk! Også, var det tilbake til ungdomsskolehverdagen med de barnslige klassekameratene. Jeg tror dette viser viktigheten av kulturelle innslag på skoler.
Beskriv ein vanleg dag for deg i november 2013.
Jeg kan gi en vanlig tirsdaglogg i november: Opp kl 06
Trene kl 06:30
Spise frokost kl 09
På seminar i medievitenskap kl 10:15-12
Ta buss kl 12:05
Ha teatertime for en barnegruppe på Liland skole 13:30-15
Ta buss inn til sentrum 15:30
På Kvarteret kl 16 – spiser!
Teaterøvelse kl 17-21
21:30 – hjemme, kollapser på senga.
(Oj, her har vi andre noko å strekke oss mot, red.anm.)
Korfor valte du å bli regissør i Immaturus? Ser på det som en ypperlig sjangse til å leke meg frem, vurdere om dette er en arbeidsform/yrke jeg kan tenke meg å satse videre på. Dessuten, har jeg i mange år ønsket å sette opp et stykke som regissør. Det har vært flere semester med innsendelse av prosjektbeskrivelser, jeg er glad jeg nå har fått sjangsen. I Immaturus har man den muligheten til å gjøre nesten akkurat hva man vil, så det er flott mulighet for meg å ekspreimentere itt, prøve og feile uten at noe er «feil» eller «riktig».
Kva type teater likar du?
Komedier – gjerne med få karakterer, eller der det er et par skuespillere som spiller flere karakterer. Ellers er jeg alltid søkende etter å se på teater med ukjente dramatikere, jeg liker teater som tar opp samfunnsproblematikk, eller berører div. tabuer som f.eks overgrep, pedofili osv. Det er dessverre disse type teaterstykker som ikke nødvendigvis får god pr og dermed forsvinner litt. For meg er eksempelvis stykket «Når det slutter å regne» av Andrew Bovell som var satt opp på DNS for to år siden et stykket som var sterkt og ikke minst viktig, men som led av skyggen til «La Caga Aux Folles» popularitet og (tydelig) større pr-budsjett. Teater som får meg til å tenke og reflektere litt er det jeg liker.
Da vi ba Rania om å velge eit bilete ho meiner best beskriv seg sjølv og kva ho står for, valte ho dette. Det kan vi godt forstå!
Tre ting du ville tatt med deg på ei aude øy?
En gitar, så jeg kunne spilt og sunget. En volleyball fra en ilanddrevet FedEx-pakke som jeg kan male et ansikt på ved hjelp av blod på ballen og kalle den Wilson – for å dra inn en filmreferanse. Viktig å ha noen å prate med på ei øde øy. Og, en kniv. Av praktiske årsaker.
Kva er din beste eigenskap?
Dette var litt vanskelig å svare på, men jeg vil svare det en ung jente på 8 år sa til meg: «Vet du koffor eg likar deg, Rania? Fordi du e så bestemt.»
Favorittmat? Mors marrokkanske couscous.
Ein smakebit av scenografien til kriminalkomedien som Tivoli husar for tida
Korfor skal vi sjå Hvem?? Fordi den er skikkelig kul og komisk! Det trenger vi i høstmørket. Hvis jeg liker et teaterstykket relativt godt ser jeg den flere ganger, 2-3. For likesinnede så er det forskjellige morder hver kveld. Jeg vet ikke når de ulike morderne skal spille, og heller ikke skuespillerne. Alle må følge med, inklusiv publikum, den er full av ledetråder.
Da vi ba Rania om å velge eit bilete ho meiner best beskriv seg sjølv og kva ho står for, valte ho dette. Det kan vi godt forstå!