Miriam Prestøy Lie er scenekunstner med base i Dale i Sunnfjord. Hun har blant annet produsert flere egne forestillinger gjennom danseteaterkompaniet Fiksdal/Lie, og i samarbeid med Torkil Sandsund, og jobbet som regissør på flere teatre. Miriam er for tiden husdramatiker på Dramatikkens Hus i Oslo. Tina møtte henne på sopptur langt inni de Sunnfjordske skoger.
ASL?
34 (i dag!), kvinne, Dale i Sunnfjord
Hva er du aktuell med?
Teaterfestivalen i Fjaler, som jeg driver sammen med Torkil Sandsund (regissør og samboer), Ingrid Hansen (teaterprodusent i Fjaler) og Ingeborg Tysnes (kultursjef i Fjaler). Teaterfestivalen arrangeres for andre gang om en uke, og har temaet SKOG.
Beskriv en vanlig dag for deg
Kl. 07.00: Jeg har tre barn i alderen 1-5 som er glad i å våkne, og trenger ikke vekkerklokke. Vanligvis handler morgenene ganske mye om å motivere og fokusere på framdrift, men som i ethvert godt drama er det i hindringene historiene ligger. Rekker vi barnehagen til 09:15 er vi superfornøyde.
Fordi kl. 09.00 skulle vi vært på morgenmøte i Teaterfestivalen. Denne høsten jobber jeg egentlig med å forberede tre oppsetninger til neste år, men siden det nærmer seg festivaltid, har hobbyen blitt fulltidsjobb. Så hver morgen møtes vi i festivalstyret, sammen med produsent Tina som vi har fått låne av Proscen, teknikerne Atle og Agnes som vi har fått låne av Sogn og Fjordane teater, og Yasin – Teaterfestivalens faste supermann. På morgenmøtene drikker vi kaffe, diskuterer værmeldinger og løser ellers store og små utfordringer i horisonten. Når man lager teaterfestival i en bygd uten teater, hotell, eller spesielt godt utbygd kollektivtransporttilbud – ja, da er utfordringene varierte. Heldigvis er det mange i teaterfestivalens styre som er gode på å skrive lister.
Kl. 10.00 – 16.00. Dette er kjernetiden da jeg leser listene, og utfører oppgavene som står der. Nå som vi er så nær festivalen er det finpussen som gjenstår, og de glemte oppgavene. Bestille transport til Haugtussascenografien, skrive ferdig programmet, lage spilleliste med ambient skogsmusikk til foajeen, hente husnøkler i nabolaget, bake paier, sjekke værmeldinga, bygge utetak, sende ut pressemelding, lappe sammen scenetepper og henge opp juletrær. Den slags småplukk.
Kl. 16.00. Barna skal hentes i barnehagen. Middag. Pannekaker, for eksempel. Hvis barna til gjengjeld er flinke til å bli med på dugnad. Barn er undervurdert arbeidskraft. Fjerne gamle tape-rester på dansematter er kjempegøy.
Kl. 19.00 leggetid for de små, nå begynner ”voksentiden”. I andre sammenhenger betyr dette kanskje å se en epsiode av the Knicks eller gå på yogaen i Flekke eller ta et glass portvin. I disse dager betyr det å jobbe med listene. Målet er kanskje å komme fram til en komprimert superliste, hvor all informasjonen er samlet. Vi når kanskje aldri dit, men veien er ofte målet.
24.00-01.00 Deadline, sengetid.
Hva var ditt første møte med teater?
Det var faktisk skogsrelatert, det også. Jaer skole på Nesodden satte opp miljøvernsmusikalen “Den levende skogen” i 1988, og jeg hadde rollen som bestemorgrana. Jeg har alltid sett tilbake på det som en storslått oppsetning; de spektakulære kostymene, publikumshavet og jubelen etter min solo. Dessverre fikk jeg se et videoopptak av dette for noen år siden. Og der sto jeg, grønn bukse og genser, med en spinkel grankvist i hånda, foran et publikum på drøyt 30 foreldre. Framføringen var heller ikke all verden; jeg stirret stiv og sjenert ned i bakken, og bare de nærmeste kunne høre hva jeg sang. Etter dette har jeg skjønt viktigheten av å ikke la barn se bilder av seg selv i tide og utide.
Hva slags type teater liker du?
Det er et spørsmål som har mange svar. Jeg liker teaterforestillinger som på en eller annen måte overrasker meg. Sist det skjedde var da jeg så Miet Warlop sin absurde form-splatter ”Mystery Magnet”, under Theatertreffen i Berlin i år. Tøys og tull, men tatt på dypeste alvor, og med sjelden estetisk intelligens. Jeg blir glad når jeg ser slike personlige formuttrykk, og det gjelder både for tekst, visualitet, regi og spillestiler. Hvorvidt forestillingen treffer meg avhenger og mye av konteksten den vises i.
Tre ting du helst ville tatt med deg på ei 16 timers lang Vinge/Muller forestilling.
Ungene mine. Før de begynner på skolen og smaksformateres av den rådende estetikken innen 45-minutters gymsalteaterformatet.
Hva er ditt forhold til skogen?
Et godt sted å gå seg vill.
Blir du redd når det er mørkt?
I skogen? Ja, kanskje, særlig hvis jeg ikke er omgitt av dansere, musikere og det lokale koret Cantus (som i Night Tripper, kl. 1915 søndag 28/9 på Storehaugen)
Hvordan bruker du skogen?
For tiden dreier skogsturene seg mye om soppsanking og location-scouting.
Hva er det beste med å lage festival?
Vi er flere som jobber med dette, og nå som vi nærmer oss er vi inne i en ekstremt god arbeidsflow. Ting skjer på alle kanter, og det sosiale rundt dugnadsbiten er viktig. For å sørge for brød og kaker til festivalen er 80 bakere i sving, fikk jeg vite av matnemda i dag. 80 bakere, tenk på det! Noen sørger for kokegrop til kjøtt og arrangerer elvesteinbæredugnad. Barnehagen lager skogspynt til kafeen. Nesten hele bygda er i sving med noe og den massebevegelsen er kanskje det aller flotteste.
Hva gleder du deg mest til under festivalen?
Programmet er en lang liste med ingredienser; forestillinger, hendelser, gjester – nå skal alt røres sammen og vi får se hva vi har laget. Det gleder jeg meg aller mest til. Ellers er festivalen full av enkelthøydepunkter. For eksempel ser jeg fram til skogstur til ruinene på Storehaugen med barnas turlag, hvor sogekjenner Fritjov Urdal skal fortelle sagn og eventyr fra de sunnfjordske skoger, for Urdal har den flotteste og mest buldrete stemmen jeg vet om
Hvordan skal TiF ta over verden?
Teaterfestivalen i Fjaler skal ikke ta over den eksisterende verden, vi skal snarere skape et godt alternativ.
Hvorfor skal folk dra til Dale for å se teater?
Dale er verdt turen uansett, teateret kan være en bonus.
Og så til selfien! Kom å besøk oss i Dale da!
Heile Miriam får terningkast 6, og en stor gratulerer med dagen – shoutout!